Politikerne sendte byggesaken tilbake

Politikerne var verken fornøyde med prislappen eller vurderingene som er gjort for å huse de framtidige ansatte i Innlandet fylkeskommune.

Arbeidsutvalget sendte torsdag 7. februar prosjektleder Tron Bamruds innstilling i saken om kontorlokaler til sentraladministrasjonen tilbake for nye utredninger, med vekt på følgende momenter:

  • Nytt bygg utredes bedre.
  • Regnestykker legges fram for alle alternativer – inkludert klimaregnskap.
  • Brukermedvirkning skal være systematisk, godt dokumentert og etterprøvbart.
  • Det skal dokumenteres at kontorlokaler for alle lokasjoner skal fremstå som moderne, fleksible og fremtidsrettet som skal gi gode og effektive arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø.

Fellesnemnda fulgte onsdag 13. februar opp med å be om at egen bygningsmasse skal benyttes så langt det er hensiktsmessig for å dekke behovet for midlertidige lokaler i byggeperioden.

Forstudie med fem alternativ

I forstudien er det utarbeidet fem ulike alternativer for framtidige kontorlokaler; fra minimumsløsningen alternativ 0+ til alternativ 4 som innebærer nybygg. Politikerne ble invitert til å gå videre på det som betegnes som et modifisert alternativ 1.

Alternativ 1 innebærer full innvendig rehabilitering av fylkeshus 1 på Hamar – modifiseringen betyr at også fylkeshus 2 må gjennom en viss rehabilitering, både for å kunne gi plass til fylkeskommunenes ansatte og for utleie. Alternativ 1 er priset til 356 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til fylkeshus 2 og nødvendige tilpasninger av lokalene på Lillehammer, beregnet til 12 millioner kroner.

Ombyggingen er vurdert til å vare i drøyt to år, fra oppstart høsten 2020 til ferdigstillelse i desember 2022. Det er lagt inn en kostnad på 30 millioner kroner for midlertidige lokaler i byggeperioden, fortrinnsvis i egen bygningsmasse.

Totalkostnaden vil havne et sted mellom 400 og 500 millioner kroner.

Nøkternt og kostnadseffektivt

Til tross for at det opereres med store tall, presiseres det i saksdokumentene at det legges opp til kostnadseffektive og nøkterne løsninger. Noe av utfordringen er et stort vedlikeholdsetterslep for lokalene på Hamar. Fylkeshuset ble bygget på 1970-tallet, og framstår som slitt og umoderne. Det skal dessuten dimensjoneres for 200 flere ansatte enn i dag.

Den valgte løsningen innebærer hovedsakelig mindre, åpne kontorarealer i kombinasjon med enkelte cellekontorer. I tillegg kommer nødvendige stillerom, møterom og andre fellesarealer. Alle ansatte skal ha faste arbeidsplasser, og de enkelte avdelingene vil kunne utformes noe ulikt etter hvilke arbeidsoppgaver de har.

Inkludert i byggeprosjektet er også utvidelse av dagens kantine, samt ombygging av fylkestingssalen for å romme Innlandet fylkesting med 57 representanter.

– Løsningen gir muligheter til fleksibilitet, men innebærer også begrensninger fordi midtkjernen i bygget er fast. Alternativet har relativt lite areal pr. ansatt med 450 ansatte, skriver prosjektlederen.

Det pekes i saksdokumentene på at det er en forventning om at sentraladministrasjonen i Innlandet fylkeskommune en gang i framtiden vil ha færre ansatte enn i dag.

Fikk tommelen ned

Men prosjektleder fikk altså tommelen ned av politikerne, som langt på vei fulgte opp innvendingene til de tillitsvalgte fra partssammensatt utvalg (politikere og representanter for de ansatte) dagen før.

Anne Karin Torp Adolfsen (Ap) fremmet utsettelsesforslaget som ble enstemmig vedtatt.

– Dette er en sak som engasjerer, og vi er derfor opptatt av at den skal bli så god som mulig, sa hun.

Det var spesielt utredningen knyttet til å bygge nytt (alternativ 4) politikerne stilte spørsmål ved.

– Jeg ble skuffet da jeg så saken. Det er svake vurderinger av alternativene og vi mangler regnestykkene bak tallene, sa Aasa Gjestvang (Sp).

Thomas Breen (Ap) mente på sin side at det var mye bra i forstudien, knyttet til rehabiliteringsalternativene, men at det er en klar svakhet at nybygg kun er knyttet til eksisterende eiendom.

– Vi må prate med de store aktørene om gode alternativer, både på eksisterende tomt og på andre områder. De opererer med helt andre kvadratmeterpriser, mente han.

Flere var inne på det samme, søke mot private aktører, og at å vise nøkternhet er et viktig signal til innbyggerne. Politikerne vil ha flere fakta med utgangspunkt i faktiske behov:

– Vi må vite litt mer om retningen før vi tar ut kompasskursen, påpekte Rune Øygarden (H).

Vedlegg: